Mamma og pappa har gledet seg lenge til vinterferien. De har hele tiden fortalt meg at “da kommer Kenneth og Bente”, men jeg ante jo ikke hvem det var! De vasket og ordnet forrige uke og ventet besøk på fredagskvelden.
Plutselig ringte telefonen og vi måtte forte oss ut på tur for å vise vei. Vi gikk rett opp til veien og vinket dem inn. Så bærte vi inn litt utstyr. Jeg snuste litt på dem, og de luktet veldig godt! Rene og pene mennesker må jeg si! MEN de snakket så rart! Skjønte ikke så mye av de kommandoene de gav meg… De gav meg også noen skumle leker som lagde lyd! Må nok venne meg til dem, ja. Men godisene de tok med falt veldig i smak.
Lørdag skulle vi selvfølgelig på tur. Været var ikke akkurat det beste, men menneskene tok med seg ski. Vi tok en sånn skummel greie opp på fjellet. Jeg måtte inn i et lite rom som beveget seg, og pappa holdt meg opp slik at jeg kunne se hvor langt det var ned! SKUMMELT! Men det tok ikke lang tid før vi var oppe. Vi gikk en liten tur før det bar nedover lia. Det var en lang tur! Og Kenneth og Bente datt jo hele tiden! Har de ikke sett snø før, eller? Jeg datt jo ikke en eneste gang, men ble sliten pga all løpinga.
Søndag dro Kenneth og pappa uten meg. Da ble jeg bekymret og prøvde å pipe litt, pappa reiser jo aldri på tur uten meg! Men Bente og mamma skulle også på tur så jeg fikk være med dem. Vi tok oss en trugetur opp til Bergstaulnuten. Det var utrolig tungt fordi det var mye snø! På vei opp støkka vi ut mange ryper og så spor/liggesteder i snøen. Det blåste masse på toppen, så vi gikk ned igjen med en gang. Det var koselig å være den eneste gutten på tur!
Mandag brukte menneskene lang tid på morran! Jeg var veldig klar for å gjøre noe, men de skulle spise, pakke og bla bla bla. Vi kom oss endelig avgårde og dro opp til Rjukan fjellstue. Vi gikk langt og lenge på ski før vi kampet på selveste hardangervidda. Jeg fikk en skikkelig god middag av pappa, før menneskene stekte seg baco(jeg fikk selvfølgelig sleike panna). Kenneth prøvde kiten sin og da ble jeg veldig fasinert. For en stor greie som svevde oppe på himmelen!
Ned igjen måtte jeg løpe masse! Pappa kjørte først i stor fart, så kom mamma og etter 20 fall kom Kenneth og Bente. Det ble mye latter på vei ned, og til slutt ble jeg lei av å vente så jeg satte meg like gjerne ned! Bente klarte å falle på et sted med så mye snø at hun brukte 10 minutter på å komme seg krabbende ut. Hun fikk virkelig se hvordan det er å være hund i så mye løssnø! Jeg var så sliten når vi kom hjem at jeg sov hele kvelden. Tirsdag dro besøket og jeg savner dem allerede. De var flinke til å kose med meg, og de lekte med meg hver dag. Håper jeg får se dem igjen om ikke så lenge!
Takk for en fin ferie Kenneth og Bente! Stort bit på tærne fra Bonzo.