Trugetur ble det. Det viste seg å være så hard snø at truger ikke var nødvendig. Stakars meg har så tynne bein at jeg noen ganger gikk igjenom, men pytt pytt.
Fin utsikt over dalen nedenfor og Gaustatoppen til høyre for bildet.
Takk for helgen matmor og matfar!
Bonzo
En gang i måneden skal jeg være hos matfar i Stavern denne våren. Da får matmor litt fri og jeg får være med matfar. I tillegg får jeg møte mange forskjellige rare mennesker som i allefall matfar mener er bra for meg.
Her skal jeg vise noen bilder fra noen fine turer her i Stavern. 
Bildene nedenfor her møter jeg noen STORE fugler som kom svømmende mot meg. Da de var kommet frem begynte de å frese mot meg. Dumme fugler, men spennende var det.
Matfar ville jo absolutt at jeg skulle møte dette store dyret som sto helt stille. Da matfar slo på det kom det metallyder, merkelige greier. I starten var jeg litt skeptisk, men så skjønte jeg jo til slutt at det bare var et juksedyr. Så var jo ikke skummel likevell.
Møte med Charlie og Nina
Så etter et par klikk ble jeg satt i bilen også bytta vi på å være ute helt mot slutten. Neste gang fant vi ut at vi bare skal gå tur i bånd. Kanskje langs kyststien?
Det var hyggelig å møtes og skal si i fra om neste gang jeg kommer til Stavern.
Lørdag 15.01.11 var det tid for trugetur.
Jeg ante fred og ingen fare da mamme og pappa begynte å pakke bilen. Jeg elsker jo tur, og trodde vi skulle på tur alene – men da tok jeg grundig feil!!
Da vi kom frem til Rjukan fjellstue så jeg Christian, og Christian kommer jo aldri alene. Plutselig hoppet Max ut av bilen, så Nieida, Bjønn og Toivo. JEG BLE SUPERGLAD!! Endelig noen som forstår meg fullt ut, ikke bare mennesker som prater til meg med rare ord.
De tobente måtte ta på seg truger, så bar det avsted opp mot Bergstaulnuten. Fy så tungt det var oppover der, noen ganger prøvde vi å gå, men sto helt stille. T.o.m. de tobente slet litt opp de bratte bakkene. Og pappa slet kanskje mest, ettersom han gikk gjennom snøen der mamma og Christian bare kunne gå oppå.
Max, Nieida og Bjønn var ikke så veldig smarte midt oppe i bakken. De valgte å gå utfor en liten bakke, og slet med å komme seg opp igjen. De sto der og peip, men vi bare gikk videre. Etterhvert klarte de å komme seg opp, utslitte.
Huff, vi fikk mange snøklumper under labbene! Det liker jeg ikke, men biter de av så går det greit en stund.
Max(the dog) yppet masse med meg på denne turen. Jeg er veldig tålmodig og lar han få lov, men etterhvert fikk jeg nok og måtte si fra. Etter dette lekte vi fint. Han tror jo at han er blitt SÅ tøff, men han er jo bare en liten ungdomsgutt.
De tobente koste seg med Piroger, mens vi hunder fortsatte å leke (for sniking hjalp ikke!!).
Vel nede var vi ganske slitne, men vi klarte ikke å roe oss helt. Vi var jo 5 hunder i bakgården hjemme – kan ikke huske å ha hatt så mange hunder på besøk før. De var også med inn, og da fikk vi sovet noen minutter, helt til Nieda dro frem en leke for å irritere oss…
Som dere ser på bildene snødde det ganske bra på turen…
Tusen takk for en fin tur mine firbente venner, + Christian!
